At det vitterlig fantes enkelte bekker og elver i landet vårt

Flere tog med englendere var nå dradd oppover Raumadalen; en natt innskipet seks-syv hundre mann seg fra vår stasjon. De kom marsjerende ved midnatt og hadde bestilt toget sitt til kl. åtte om morgenen. Hele perrongen stod fullstablet av ammunisjonskasser. Da jeg visste at vi ble bombet allerede klokken fem, besvor jeg den engelske majoren om å komme av gårde før. Jeg viste ham jernbanevognene som stod borte i halvmørket og sa at der borte har vi det dyrebareste som landet eier, og han mumlet at han ville ikke for noen pris skade kongefamilien og de små prinsessene, og vi fikk faktisk ammunisjonskassene opp i et tog og vekk en halv time før bombeflyene kom. Disse troppene var prektig utstyrt; særlig vakte det min nysgjerrighet at de hadde noen berg av hvite bokser stablet opp på perrongen, påskrevet ordet “water”. Jeg tenkte at dette var muligens et nytt ukjent sprengstoff, og ba i et fortrolig øyeblikk en av offisere si meg hva det var. Det er vann, ferskt vann, drikkevann, “water”, forklarte han meg; de hadde brakt det med seg fra England. Fattigslig betraktet jeg landskapet rundt meg som bruste under vårløsningen; kanskje hadde disse englenderne hørt om at det vitterlig fantes enkelte bekker og elver i landet vårt, men sammen med andre rykter som gikk i denne tiden var nok også dette blitt betraktet med sunn skepsis.

– Nordahl Grieg, Flagget

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s