En vandrende målskive for blind vold

Ny dag, ny runde med nyere norsk film. Statistikken så langt denne uken: 12 filmer påbegynt, hvorav 2 ferdigsett. Antall Bjørn Sundquist-observasjoner: 0. Dette er gøy.

Hawaii, Oslo (2004) – Atter et bidrag til haugen av småmystiske hverdagsdrama. Ga opp etter: 18 minutter.

O’ Horten (2007) – De 7 første dialogfrie minuttene hvor et passasjertog svever gjennom snølandskapet er noe av det vakreste jeg har sett så langt. (Jeg liker tog.) Ga opp etter: 11 minutter.

Villmark (2003) – Sakte .. sakte .. saaakte trer tjernets ondskap fram. Men naturen er flott. Ga opp etter: 25 minutter.

Elling (2001) – Ettertenksom humor om stakkarslige mennesker, (dette har jeg da skrevet før?), men tross dette ordentlig morsomt. Så hele.

Schpaaa (1998) – Narkogjengvold is bad, m’key? Leker på grensen mot bra, og jeg liker stilen. Så hele.

Ungdommens Råskap (2004) – Ungdom er fryktelig irriterende, spesielt når du setter dem foran et kamera. Ikke gi dem mer oppmerksomhet! Ga opp etter: 18 minutter.

Uro (2006) – Detektimen er ikke hva den en gang var. Ga opp etter: 19 minutter, hvoretter jeg har en sterk mistanke om at vår undercover cop blir tatt av saken og etterforsker på egen hånd.

Men hvor blir det av Bjørn Sundquist? Følg med i fjerde og siste (for Guds skyld!) runde i denne styrtinnføringen i nyere norsk film.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s