Jævelskap blir liksom rutine når du lever som gangster

I del 1 av denne serien satte jeg meg fore å se alt jeg kan få tak i av nyere norsk film, i et forsøk på å konfrontere mine utdaterte Vibeke Løkkeberg-baserte fordommer. Seks tilfeldige filmer ble forsøkt sett, en slapp såvidt igjennom. I dag fortsetter jakten.

Amatørene (2001) – Spredte tilløp til munnvikhevelse. Min mistanke om at nyere norsk film anser stakkarslige mennesker som en gullgruve for ettertenksom humor styrkes. Ga opp etter: 10 minutter.

Gymnaslærer Pedersen (2006) – Stort tema, liten film. Gymnaslæreren gjennomgår 70-tallets kanskje raskeste kommunistomvendelse, fra småborger til AKP(ml)’er på to minutter (jeg målte). “Neimen jøss, er jeg en kapitalistisk utsuger? Okey!” Arkivopptakene er interessante. Ga opp etter: 24 minutter.

Izzat (2005) – Jeg sier ikke at man ikke kan lage gangsteroppvekstfilm fra pakistanermiljøet i Oslo på 80-tallet, bare at det er en vanskelig oppgave for viderekomne. Sikt lavere! Ga opp etter: 12 minutter.

Jenter (2007) – Huh..? Tittelen er iallefall beskrivende. Ga opp etter: 7 minutter.

Kill Buljo (2007) – Her er det mye kløning og dårlig skuespill, men du verden hvor gøy det er. Teite vitser som ikke irriterer, jevnlige latterbrøl og stort sitatpotensiale. (“Jompa, det e en ting du skal vite. Det e æ som e far din. Nææ, æ bare tulle. Men æ ha pult mor di.”) Så hele.

Varg Veum – Kvinnen i kjøleskapet (2008) – Privatetterforsker blir ikke trodd av dumme politifolk. Åjøjemeg. Ga opp etter: 10 minutter.

12 filmer så langt, og minst like mange igjen!

2 Responses to Jævelskap blir liksom rutine når du lever som gangster

  1. IvarE says:

    Så kan man jo spørre seg hvorfor noen vil seg selv så vondt at de vil se norsk film.Skjønt, greit nok når du har guts til å innrømme at du ikke gidder å se ferdig.Vibeke Løkkeberg har vel skremt mange talentfulle fra å prøve å lage gode filmer (i tillegg til å legge beslag på store deler av støtte-kronene).😀

  2. Bjørn Stærk says:

    Tja, av samme grunn som jeg ser andre filmer, i håp om å finne gullkornet i komposthaugen. Det gjelder bare å tørre å skru av når man mister interessen, og ikke tvinge seg selv til å se en film ferdig fordi den er bra til å være norsk eller av pliktfølelse. + jeg har lyst til å kunne erklære meg selv som ekspert på norsk film. 😉

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s